De reiser i flokk til steder som Dubai, politikere og klimaaktivister. De skal bestemme når det er slutt på fossil energi for redde klimaet, men ingen snakker om problemet som kanskje er litt mer kompleks enn hvilket drivstoff man benytter i transportmidlene. Biler, bly og båter.
Befolkningsveksten ingen vil snakke om
Det er klart at befolkningsveksten spiller en betydelig rolle for økningen i menneskeskapte utslipp av klimagasser, i Norge og i verden for øvrig1. I Norge har man med innvandring økt befolkningen med ca. 20% på få år, og utslippene fra Norge har da nødvendigvis økt tilsvarende hvis argumentet er at mennesker skaper utslipp av CO2 noe de færreste bestrider.
En enkel modell som viser sammenhengen mellom utslipp og befolkningsvekst er følgende:
Her er:
- er endringen i utslipp.
- er endringen i befolkning.
- er energiforbruket.
- er befolkningen.
- er karbonintensiteten.
- er BNP per innbygger.
Modellen viser at utslippene er proporsjonale med befolkningsveksten, men også med økonomisk vekst, teknologisk nivå og atferdsmønster. Hvis vi vil redusere utslippene, må vi altså påvirke en eller flere av disse faktorene. Løsningen blir kanskje vanskelig å finne når ingen snakker om en av de viktigste faktorene, befolkningsvekst.
En studie som bruker denne modellen på data fra 11 utvalgte land og verden totalt, viser at befolkningsveksten bidrar til å øke utslippene med mellom 0,5 og 1,5 prosent per år i perioden 2005-2019. Dette er lavere enn økonomisk vekst, som bidrar med mellom 1,5 og 3,5 prosent per år, men høyere enn teknologisk forbedring og atferdsendring, som bidrar med mellom -0,5 og -2,5 prosent per år[1].
En annen studie som ser på sammenhengen mellom befolkningsveksten og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren for perioden 1963-2019, finner en perfekt sammenheng mellom disse to variablene[2]. Denne studien antar at CO2-konsentrasjonen er proporsjonal med befolkningsveksten, og at de andre faktorene er konstante.
Denne antagelsen er imidlertid ikke realistisk, fordi de andre faktorene varierer over tid og mellom land. For eksempel har Kina og India hatt en rask økonomisk vekst, mens Norge og Sverige har hatt en høy grad av teknologisk forbedring og atferdsendring. Derfor er det mer nyansert å bruke den første modellen, som tar hensyn til alle faktorene.
Konklusjonen er at befolkningsveksten er en viktig, men ikke den eneste, årsaken til økt CO2-nivå i atmosfæren. Hvis vi vil nå Parisavtalen og begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader celsius, må vi redusere utslippene fra alle kildene, inkludert befolkningsveksten. Dette vil kreve en kombinasjon av politiske tiltak, teknologiske løsninger og atferdsendringer.
Hvilken politiker, eller miljøaktivist vil da foreslå å gjøre noe med befolkningsveksten? Hvis man ikke forstår problemstillingen, hvordan kan man da løse et problem?