Introduksjon

Dessverre, mange gjør feilen å tro at kunstig søtede produkter er et sunnere alternativ til sukker fordi slike søtningsmidler reduserer kaloriinntaket. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Det er selvsagt lett å bli forledet av fagre ord og løfter om bikinikropp, men så enkelt er det ikke når det kommer til konstige søtstoffer.

Gjennom årene har et økende antall studier vist at kunstige søtningsmidler øker risikoen for både fedme og type 2 diabetes – Kanskje i større grad enn hva sukker gjør. Blant de nyeste eksemplene er en dyrestudie^[1],^[2],^[3] presentert på 2018 Eksperimentell Biologi-konferansen i San Diego.

Studien, som undersøker hvordan forskjellige søtningsmidler påvirker måten maten brukes, lagres i kroppen, og hvordan de påvirker vaskulær funksjon, har funnet at både sukker og kunstige søtningsmidler fører til nedsettelser, med på forskjellig vis.

Etter å ha fått en diett med høyt innhold av enten kunstige søtningsmidler (aspartam eller acesulfame kalium), eller sukker (glukose eller fruktose) i tre uker, ble det observert skadelige effekter i alle grupper. Alle hadde økt innhold av fett i blodet, men de kunstige søtningsmidlene ble også akkumulert i blodet noe som skadet blodårene i større grad.

Resultatene indikerer at kunstige søtningsmidler endrer hvordan kroppen din behandler fett og produserer energi på cellulært nivå. Så, selv om søtningstoffene fungerer på forskjellige kjemiske måtet, resulterer de i de samme helsekonsekvensene som sukker.

Mange i næringsmiddelindustrien vil ha innsigelser til informasjonen i denne artikkelen

Argumentene går stort sett på at EFSA (European Food Safety Authority) har godkjent kunstige søtstoffer til bruk i næringsmidler og det er riktig. Allikevel gjør ikke det slike søtstoffer sunnere, når forskning viser det motsatte.

Næringsmiddelindustrien gjør selvsagt ikke noe ulovlig, og ingen ting med dårlige intensjoner for sine kunder, men kanskje hadde de vært mer tjent med et mer moderne oppdatert syn på bruk av kunstig søtning. Kanskje bortsett fra pris, finnes det ingen god grunn for å benytte kunstig søtning i mat.

Vi som lager naturlige søtstoffer er selvsagt ikke 100% objektive, selv om vi her forsøker å være det, men leseren må da se referansene vi har linket til og gjøre seg opp sin egen mening.

Heldigvis har andre land kommet noe lenger enn Norge når det gjelder bruk av naturlige søtstoffer. Selskaper som Nestle, Coca-Cola, og store internasjonale selskaper står på vår liste over internasjonale selskaper vi kommuniserer med regelmessig.

De metabolske effektene av null-kalori søtningsmidler

Det er viktig å innse at selv om kunstige søtningsmidler ikke har noen (eller svært få) kalorier, er de fortsatt metabolsk aktive^[4]. Som forklart i 2016-publikasjonen^[5] “Metabolske effekter av ikke-næringsrike søtningsmidler” er mange kunstige søtningsmidler koblet til en økt risiko for fedme, insulinresistens, type 2 diabetes og metabolsk syndrom^[6]. Publikasjonen presenterer tre mekanismer hvor kunstige søtningsmidler fremmer metabolsk dysfunksjon^[7]:

De forstyrrer lært respons som bidrar til glukosekontroll og energihomeostase^[8].
De ødelegger tarmmikrobiota og induserer glukoseintoleranse.
De samhandler med søtsmaksreseptorer gjennom fordøyelsessystemet, noe som spiller en rolle for glukoseabsorpsjon og utløser insulinsekresjon

I tillegg til søtesmaksreseptorene på tungen, har du også søtsmaksreseptorer i tarmen. Disse frigjør signalmolekyler i blodet ditt som respons på søt smak, og dermed utløser signal til bukspyttkjertelen for å frigjøre insulin som forberedelse til en «glukosetopp» (som er det som ville skje hvis du spiste sukker).

Kort sagt, kunstige søtningsmiddel lurer kroppen din til å lagre fett ved å øke insulinnivået, selv om sukkeret aldri kommer. Studier har også vist at når søt smak og kaloriinntak ikke samsvarer, mister kroppen din evnen til å regulere blodsukkeret riktig. Søt smak uten kalorier øker appetitten^[9] og sultfølelsen^[10].

Kunstige søtningsmidler er giftige for tarmbakterier

Kunstige søtningsmidler har betydelige forskjellige effekter på tarmmikrobiomet, til forskjell fra sukker. Selv om sukker er skadelig fordi det har en tendens til å mate helseskadelige mikrober, kan kunstige søtningsmidler betraktes som de verste av de to, da de har vist seg å være rett og slett giftige for tarmbakterier.

I en studie i 2008^[11] ble det vist at sukralose (som benyttes av mange norske næringsmiddelprodusenter) reduserer tarmbakterier med så mye som 50 prosent, fortrinnsvis rettet mot bakterier som er kjent for å ha viktige helsemessige fordeler. Bruk av små mengder sukralose kan være nok til å ha en skadelig effekt på tarmmikrobiomet.

Bortsett fra de utallige bivirkningene som er forbundet med et svekket tarmmikrobiom, har sukralose også vært knyttet til et bredt spekter av andre helseeffekter.

Varmes sukralose opp til 95°C vil den kovalente klorbindingen (sukralose) gå over til å bli giftig, ikke bare for tarmmikrobiomer, men også for mennesker^[12].

Nyere forskning har bekreftet og utvidet disse funnene, og viser at alle for tiden godkjente kunstige søtningsmidler forstyrrer tarmmikrobiomet. Dyrestudier^[13], som ble publisert i tidsskriftet Molecules i oktober 2018, konkluderte med at aspartam, sukralose, sakkarin, neotam, advantame og acesulfame K, at alle kunne forårsake DNA-skade og at disse søtstoffene forstyrrer den normale og sunne aktiviteten hos tarmbakterier.

Mens alle av de seks kunstige søtningsmidlene ble funnet å ha toksiske effekter på tarmbakterier, var det individuelle forskjeller i type og skadeomfanget:

Sakkarin forårsaket den største og mest utbredte skade, som utviser både cytotoksiske og genotoksiske effekter, noe som betyr at den er giftig for kroppens celler og ødelegger genetisk informasjon i cellene, noe som kan forårsake mutasjoner.
Neotam ble funnet å forårsake metabolske forstyrrelser i mus, og økte konsentrasjoner av flere fettsyrer, lipider og kolesterol. Fleretyper tarmgener ble redusert av dette søtningsmiddelet.
Aspartam og acesulfame K – En favoritt hos meieriselskaper og produsenter av sports-kosttilskudd – Det ble vist at begge kan forårsake DNA-skade.

Kunstige søtningsmidler kan forårsake nedbrytning av muskler

Andre nyere undersøkelser, nevnt i innledningen ^(1,2,3) av denne artikkelen, viste at i tillegg til å skade blodkar og øke risikoen for fedme og type 2 diabetes, forårsaket kunstige søtningsmidler også nedbrytning av muskler.

Som forklart av Brian Hoffmann, ph.d., assisterende professor i avdelingen for biomedical engineering ved Marquette University og Medical College of Wisconsin^[14], “[Kunstige] søtningsmidler lurer kroppen, og når kroppen din ikke får energien den behøver –fordi den behøver litt sukker for å fungere riktig – Da finner den slike kilder andre steder.” Muskler er en slik alternativ kilde.

Neurobiologien ved matbelønning og hvordan kunstige søtstoffer lurer kroppen din til å spise mer

En rapport^[15], utgitt av Yale Journal of Biology and Medicine i 2010, behandlet spesielt neurobiologien av sukkerbehov, og effekten av kunstige søtningsmidler i lys av nevrologi av matbelønning. Som forklart i denne rapporten:

“Matbelønning består av to deler: Sensorisk og postingestiv … Postingestiv delen (den som kommer etter fordøyelse) avhenger av metabolske produktet fra maten …

For moderat konsentrerte næringsstoffer lærte rotter å foretrekke maten som var forbundet med regelmessig fôring.

Rotter ingen preferanse dersom høyt konsentrerte næringsstoffer ble brukt. Hypothalamus^[16] har vist seg å formidle den postingestive matbelønningen. Hypothalamus utskiller ulike neuropeptider for å regulere energi, osmotisk balanse og fôringsadferd … Økende bevis tyder på at kunstige søtningsmidler ikke aktiverer matbelønningsprosessene på samme måte som naturlige søtningsmidler.

Mangel på kalorier eliminerer vanligvis den postestive komponenten. Funksjonell magnetisk avbildning hos menn med normale vekt viste at glukoseinntak resulterte i en langvarig signalundertrykkelse i hypothalamus. Dette ble ikke observert ved inntak av sukralose.

Naturlige og kunstige søtningsmidler aktiverer også smaksopplevelsen forskjellig.

Disse pilotundersøkelsene stemmer overens med en revidert hypotese: Søthet avkoblet fra kaloriinnholdet gir delvis, men ikke fullstendig, aktivering av matbelønningsprosessene.

Aktivering av den hedoniske komponenten (velbehag, lyst) kan bidra til økt appetitt. Dyr søker mat for å tilfredsstille den iboende trangen til søthet, selv i fravær av energibehov. Mangel på fullstendig tilfredsstillende, sannsynligvis på grunn av manglende aktivering av den poststimulerende komponenten, stimulerer for et fortsatt behov for mat.

‘Diet’ drikkevarer knyttet til økt risiko for slag og hjerteinfarkt

En nylig observasjonsstudie^[17] utført av American Heart Association (AHA) viste at sammenlignet med å drikke ingen, eller bare en Light/Diet/Zero-drikk per uke, øker risikoen for slag, hjerteinfarkt ved å drikke to eller flere kunstig søtede drikker per dag og sannsynlighet for tidlig død hos kvinner over 50 med gjennomsnittlig 23 prosent (29-16 prosent).

Risikoen er spesielt høy for kvinner uten tidligere hjertesykdommer, de som er overvektige og / eller er afro-amerikanske kvinner. Studien omfattet mer enn 81 700 kvinner fra Women’s Health Initiative Observational Study, en langtidsstudie av helsen til nesten 93 680 postmenopausale kvinner i alderen 50 til 79 år. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var nær 12 år. Ifølge forfatterne:

“De fleste deltakere (64,1 prosent) var sjeldne forbrukere (aldri eller <1 / uke) av [kunstig søtede drikkevarer] ASB, med bare 5,1 prosent forbruker ≥ 2 ASB / dag.

I multivariate analyser hadde de som bruker det høyeste nivået av ASB sammenlignet med aldri eller sjelden … betydelig større sannsynlighet for alle endepunkter (unntatt hemorragisk slag), etter å ha kontrollert for flere kovariater.

Justerte modeller indikerte at den forhøyede risiko … var 1,23 for alle typer slag; 1,31 for iskemisk slag; 1,29 for koronar hjertesykdom; og 1,16 for all dødelighet uavhengig av årsak.

Hos kvinner uten tidligere kardiovaskulær sykdom eller diabetes mellitus var høyt forbruk av ASB (kunstig søtet drikke) assosiert med mer enn fordoblet risiko for og forbundet med betydelig økt risiko for iskemisk slag hos kvinner med BMI (kroppsmasseindeks) ≥30 … ”

Sunnere sukkersubstitutter

To av de beste sukkererstatningene er Stevia (JustSweet er laget med stevia og prebiotisk fiber) og Lo Han Kuo (også stavet Luo Han Guo – Ikke godkjent av EFSA). Stevia, en svært søt urt avledet fra bladet av den sydamerikanske stevia planten, og selges som et supplement (ikke tillatt i Europa da kun steviolglucosider er godkjent av EFSA). Det er helt trygt i sin naturlige form og kan brukes til å søte de fleste retter og drinker.

Lo Han Kuo ligner Stevia og har blitt brukt som søtningsmiddel i århundrer, og den er omtrent 200 ganger søtere enn sukker.

Et tredje alternativ er å bruke ren glukose, også kjent som dextrose. Dextrose er bare 70 prosent så søt som sukrose, så du vil ende opp med å bruke litt mer av det til samme mengde søthet, noe som gjør det litt dyrere enn vanlig sukker.

Likevel er det vel verdt det for helsen din, da det ikke inneholder noen fruktose overhodet. I motsetning til fruktose, kan glukose brukes direkte av hver celle i kroppen din og som sådan er et langt sikrere sukkeralternativ enn sukker, men glucose påvirker blodsukkeret direkte og er ikke et godt altertativ for den med diabetes.

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen på denne nettsiden er IKKE ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge noen sykdom eller tilstand. Rådfør deg alltid med lege eller kvalifisert helsepersonell før du foretar betydelige endringer i kostholdet ditt.

CRO sorze4 AS
Master of Science, Ernæring, overvekt og spiseforstyrrelser,
Claudia Renata Peres Münch-Yttereng