Politikere er ikke alltid de som kommer med løsningene. Noen ganger er det forbrukernes fokus og signaler til produsenter som presser frem endringer. Slik er det også i næringsmiddelindustrien.
I noen land betyr forbrukermakt noe fordi det finnes de som vil gå foran. Å ignorere signaler fra forbrukerne er en dårlig strategi der det finnes et godt utvalg av produsenter som konkurrerer om forbrukernes gunst. I Norge har vi i realiteten 3 aktører som driver dagligvarekjeder, der ingen tilsynelatende har spesielt fokus på miljøvern utover resirkulering av emballasje, som kan være et godt initiativ, men alene redder det neppe verden.
Ingen miljøvurderinger for tilsetningsstoffer i mat
I EU var det tidligere ikke tillatt å gjøre miljøvurderinger i forbindelse med i risikovurdering av tilsetningsstoffer til mat. Kjemiske søtningsstoffer som sukralose, aspartam, m.fl. er godkjent og anses av European Food Safety Authority (EFSA) som trygg for mennesker, så lenge man holder seg under grensen for daglig inntak.
Allikevel kan man si at det ikke er tatt noe hensyn til miljøeffektene forbruk av slike syntetiske stoffer har. Selv om et stoff vurderes som harmløst for menneskekroppen, behøver ikke det nødvendigvis bety at det er ufarlig, eller uten påvirkning for fisk, fugl, planter og annet liv i naturen.
Artikkel 7 i den europeiske forordning for tilsetningsstoffer (EC) nr. 1333/2008 sier at miljømessige faktorer bør også tas i betraktning ved godkjenning av mat tilsetningsstoffer, men ingen obligatoriske undersøkelser kreves for industrielle kjemikalier- og deres miljøpåvirkning er fastsatt.
Representanter for 40 næringsmiddelprodusenter på workshop i Brasil
Brasilianske forbrukere snur ryggen til syntetiske søtningsmidler. Hvorvidt det er helsefarlig, eller ikke, det spiller liten rolle når forbrukerne har bestemt seg.
Produsenter av søtstoffet sukralose overbeviste mange om at søtstoffet var naturlig fordi det var laget av sukker. For så vidt en halvsannhet, men den hele sannheten er at søtstoffet er en sammensetning av sukker og klor i en kovalent ikke biologisk nedbrytbar klorbinding. Det betyr at molekylene ikke kan brytes ned, verken i kroppen, eller naturen. Det fordi slike bindinger aldri har eksistert i naturen.
Nå følger næringsmiddelprodusentene etter. Tross alt, de er avhengig av kundene som selvsagt er de som bestemmer hva de vil kjøpe, hvis det finnes et valg.
Derfor møter nesten 100 personer fra mer enn 40 næringsmiddelprodusenter i Brasil på workshop i Porto Alegre 25. mars. Arrangøren er en iskremprodusentforening som ba oss om hjelp slik at deres medlemmer skulle få et konkurransefortrinn over de store produsentene i Brasil. Workshopen ble også åpnet for andre næringsmiddelprodusenter, men nå har vi måttet stengt for påmelding. Interessen var så stor at det ikke ble plass til alle.
Iskremprodusentene lærer å lage sukkerfri is med naturlig søtning
Mange av de fremmøtte har allerede prøvd vår iskrembase som inneholder alt en sukkerfri is må ha, unntatt melken. Innvendingene før testing var at mange får mageknip av sukkerfri is, men etter å ha testet vet de at dette problemet ikke oppstår når iskrem, sorbet, og softis lages med vår base.
Flere produsenter av sjokolade- og nøttepålegg bruker JustSweet
Vår naturlige søtning som smaker som sukker kan selvsagt også brukes i andre produkter enn iskrem. Noen produsenter har til og med besluttet å slutte, ikke bare med kunstige søtstoffer, men også å slutte å bruke sukker.
8 300 forbrukere har trykket liker
713 har kommentert og 1 200 har delt vår Facebook post som opplyser om hva som kan skje om man ikke reduserer forbruket av kunstige søtstoffer som sukralose. Vår egen forskning på dette ble publisert på Academia, på forespørsel fra nettstedet som brukes av mer enn 17 000 universitet.
Se vår Facebook post under: