Mikroplast i maten kan øke fettopptaket med 145 prosent

Studier^[1] har vist at når man utsettes for mikroplast, kan man oppleve endringer i tarmmikrobiotaen, som igjen kan påvirke absorpsjonen og metabolismen av lipider (fett) i kroppen. Spesielt har det blitt antydet at mikroplast kan forstyrre balansen av bakterier i tarmen, noe som fører til en økning i produksjonen av kortkjedede fettsyrer som kan stimulere opptaket av lipider.

Forskerne har funnet ut at mikroplast i matvarer med høyt fettinnhold øker absorpsjonen av fett betydelig.

Mikroplast i maten og vannet vårt kan øke hvor mye fett vi fordøyer og absorberer, noe som potensielt øker risikoen for fedme , hjertesykdom og andre tilstander forbundet med inntak av for mye fett.

Når plast brytes ned av sollys, vann, deponiforbrenningsanlegg og andre prosesser, kan de danne mikroplast – fragmenter som er mindre enn 5 millimeter lange. «Når de brytes ned, blir de mindre og mindre, og går ned i nanoskalaen.

Det er også viktig å merke seg at inntak av både mikroplast og nanoplast har vist seg å ha negativ innvirkning på miljøet og dyrelivet. Å begrense eksponeringen vår for plast generelt, inkludert ved å redusere bruken av engangsplast, er et viktig skritt for å redusere de potensielle negative konsekvensene av plastforurensning på både menneskers helse og miljøet.

Hvor kommer microplasten fra?

Mikroplast kommer fra en rekke kilder og kan komme inn i miljøet gjennom ulike veier. Noen av de vanligste kildene til mikroplast inkluderer:

1. Fragmentering av større plastgjenstander: Ettersom større plastgjenstander som flasker, poser og fiskegarn brytes ned i miljøet, kan de brytes ned i mindre og mindre biter, og til slutt bli til mikroplast.
2. Mikroperler i produkter for personlig pleie: Mikroperler er små plastpartikler som brukes i produkter som eksfolierende skrubber, tannkrem og kroppsvask. Disse partiklene kan komme inn i vannveier gjennom renseanlegg og bidra til mikroplastforurensning.
3. Syntetiske tekstiler: Syntetiske stoffer som polyester, nylon og akryl avgir små plastfibre under vask og bruk, som kan komme inn i vannveier og bidra til mikroplastforurensning.
4. Dekkslitasje: Ettersom dekkene slites ned under bruk, kan de frigjøre små partikler av mikroplast til miljøet, spesielt i urbane områder og langs veikanter.
5. Plastpellets: Små plastpellets som brukes i produksjon av plastprodukter kan gå tapt under transport eller håndtering og havne i miljøet.
6. Fiskeredskaper: Fiskeredskaper som garn, liner og tau kan mistes eller kastes i miljøet, noe som bidrar til mikroplastforurensning i vannveier.
7. Vindturbiner (vindmøller)

Dette er bare noen få eksempler på kildene til mikroplastforurensning. Å begrense vår bruk av engangsplast og forbedre avfallshåndteringspraksis kan bidra til å redusere mengden plast som kommer inn i miljøet og bidra til en generell reduksjon av mikroplastforurensning.

1. New Scientist: Ingesting microplastics may increase fat absorption by 145 percent