Miljøproblemer ved sukkerproduksjon og kunstige søtningsmidler

Sukkerproduksjon og kunstige søtningsmidler er begge integrerte deler av vårt matsystem, men de har også betydelige miljøpåvirkninger. Sukker produseres ikke bare for mat, men brukes også til etanolproduksjon. Som et alternativt drivstoff som erstatter bensin.

Sukkerproduksjon, først og fremst gjennom dyrking av sukkerrør og sukkerroer, kan føre til avskoging, tap av biologisk mangfold og vannforurensning. Den tunge bruken av plantevernmidler og gjødsel i sukkerrør og sukkerroer dyrking kan føre til vannforurensning og ødeleggelse av akvatiske habitater (Solomon et al, 2000).

Kunstige søtningsmidler, bortsett fra sukralose, selv om de kan ha mindre signifikante miljøpåvirkninger enn sukkerproduksjon, bidrar fortsatt til forurensning og spredning av genmodifiserte organismer (GMO) i miljøet (Greenpeace, 2019).

I denne artikkelen vil vi utforske miljøproblemene forårsaket av sukkerproduksjon og bruk av kunstige søtningsmidler mer detaljert.

Sukkerproduksjon er en betydelig bidragsyter til miljøødeleggelser. Dyrking av sukkerrør og sukkerroer kan føre til avskoging, tap av biologisk mangfold og vannforurensning.

Disse konsekvensene kan få alvorlige konsekvenser for både miljøet og menneskelige samfunn (Koh og Wilcove, 2008). En av de største miljøkonsekvensene av sukkerproduksjon er avskoging.

Rydding av skog for sukkerrørplantasjer kan føre til ødeleggelse av habitater for mange arter, inkludert de som allerede er truet (Gebert og Lizabeth, 2011). Denne ødeleggelsen av habitater kan også bidra til global oppvarming ved å frigjøre karbon lagret i trær.

I tillegg kan tap av skog føre til forskyvning av urfolkssamfunn og tap av tradisjonelle levebrød (Koh og Wilcove, 2008). En annen stor miljøpåvirkning av sukkerproduksjon er ødeleggelsen av akvatiske habitater. Den tunge bruken av plantevernmidler og gjødsel i sukkerrør og sukkerroerdyrking kan føre til vannforurensning, noe som kan ha ødeleggende effekter på vannlevende liv (Solomon et al, 2000).

Denne forurensningen kan også forurense drikkevannskilder og påvirke menneskers helse negativt. I tillegg kan bruk av vann til vanning i sukkerrørproduksjon føre til vannmangel i lokalsamfunn (Cherubin et al., 2017). Ødeleggelse av biologisk mangfold og fordrivelse av lokalsamfunn er ikke de eneste miljøpåvirkningene av sukkerproduksjon. Sukkerproduksjon krever også mye energi, noe som kan bidra til klimagassutslipp (Tzilivakis et al., 2005). I tillegg kan storskala monokulturdyrking av sukkerrør og sukkerroer føre til tap av jordens fruktbarhet over tid (Cherubin et al., 2017).

Kunstige søtningsmidler har også miljøpåvirkninger, selv om de, bortsett fra sukralose, kan være mindre signifikante enn sukkerproduksjonen.

For eksempel krever produksjon av aspartam, et vanlig kunstig søtningsmiddel, bruk av genmodifiserte bakterier. Dette kan føre til spredning av genmodifiserte organismer (GMO) i miljøet, noe som kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold (Greenpeace, 2019).

I tillegg kan avhending av kunstige søtningsmidler føre til forurensning av vann og jord, da noen av dem ikke er biologisk nedbrytbare og kan vedvare i miljøet (Sang et al., 2014). Kunstige søtningsmidler er ikke biologisk nedbrytbare og kan vedvare i miljøet, noe som kan føre til forurensning av vann og jord (Sang et al., 2014).

I tillegg kan avhending av kunstige søtningsmidler bidra til forsøpling og plastforurensning. Videre krever produksjon av kunstige søtningsmidler også høye energiinnganger og kjemisk syntese som bidrar til klimagassutslipp og forurensning av luft- og vannressurser (Durrett et al., 2008).

Kunstige søtningsmidler, som aspartam, sakkarin og sukralose, brukes ofte som erstatning for sukker i bearbeidet mat og drikke. Produksjonen av disse søtningsmidlene kan imidlertid ha negative miljøpåvirkninger, for eksempel spredning av genmodifiserte organismer (GMO) i miljøet (Greenpeace, 2019), og deres avhending kan føre til forurensning av vann og jord, da de ikke er biologisk nedbrytbare og kan vedvare i miljøet (Sang et al., 2014).

Naturlige søtningsmidler, som honning, lønnesirup og agave nektar, kan også ha miljøpåvirkninger, avhengig av hvordan de produseres. For eksempel kan dyrking av honningbier for honningproduksjon føre til ødeleggelse av ville habitater og kan bidra til nedgang av ville pollinatorer (Klein et al, 2007).

På samme måte kan produksjonen av lønnesirup føre til ødeleggelse av skoger og forskyvning av dyreliv (Clark og Kristin, 2011). På den annen side, hvis disse søtningsmidlene produseres bærekraftig, kan de ha mindre innvirkning på miljøet.

Stevia, et naturlig søtningsmiddel avledet fra bladene til Stevia Rebaudiana-planten, anses å være et av de miljøvennligste søtningsmidlene. Stevia er en flerårig plante som kan dyrkes uten bruk av plantevernmidler eller gjødsel, og det krever også mindre vann å vokse sammenlignet med andre søtningsmidler (Panpatil et al., 2008).

Konklusjon

Avslutningsvis har sukkerproduksjon og bruk av kunstige søtningsmidler begge betydelige miljøpåvirkninger. Sukkerproduksjon, først og fremst gjennom dyrking av sukkerrør og sukkerroer, kan føre til avskoging, tap av biologisk mangfold, vannforurensning, forskyvning av lokalsamfunn og tap av jordens fruktbarhet.

Den store bruken av plantevernmidler og gjødsel i sukkerrør og sukkerroer dyrking kan føre til vannforurensning og ødeleggelse av akvatiske habitater.

Kunstige søtningsmidler, mens de kan ha mindre signifikante miljøpåvirkninger enn sukkerproduksjon, bidrar fortsatt til forurensning og spredning av genmodifiserte organismer (GMO) i miljøet.

For å redusere disse konsekvensene er det viktig å fremme mer bærekraftig praksis i sukkerproduksjon og forbruk av søtningsmidler.