Kunstig søtning er et samlebegrep for stoffer som gir en søt smak uten å tilføre kalorier. Det finnes mange typer kunstig søtning, som aspartam, sukralose, acesulfam K og cyklamat. Disse stoffene er godkjent som trygge tilsetningsstoffer i mat og drikke i Norge og EU, men det betyr ikke at de er helsefremmende eller uten bivirkninger.

Stadig mer forskning indikerer at man bør styre unna kunstig søtning, men noen grupper av mennesker bør være spesielt forsiktige med å innta kunstig søtning, eller unngå det helt. Disse inkluderer:

• Personer med fenylketonuri (PKU) bør unngå å konsumere aspartam, en vanlig kunstig søtningsmiddel, da det inneholder fenylalanin som kan være skadelig for dem. (American Dietetic Association, 2014; Food and Drug Administration, 2018)

• Personer med diabetes som bruker insulin eller medisiner for å regulere blodsukkernivået, bør være forsiktige med kunstige søtningsmidler som kan påvirke blodsukkeret. (American Diabetes Association, 2021)

• Gravide kvinner bør begrense inntaket av kunstige søtningsmidler til det anbefalte nivået, da overflødig inntak kan påvirke fosteret og deres egen helse. (National Institute of Child Health and Human Development, 2020)

• Barn bør ikke innta store mengder kunstige søtningsmidler da det kan påvirke deres vekst og utvikling. (American Academy of Pediatrics, 2019)

• Personer med en historie med allergiske reaksjoner på kunstige søtningsmidler, bør unngå dem for å unngå allergiske reaksjoner. (National Institute of Allergy and Infectious Diseases, 2021)

• Personer med overvekt, diabetes eller metabolsk syndrom. Kunstig søtning kan virke som en fristende måte å redusere kaloriinntaket og blodsukkeret på, men det er ikke sikkert at det har den ønskede effekten. Flere studier har vist at kunstig søtning kan påvirke tarmfloraen, hormonbalansen og appetittreguleringen på en ugunstig måte, og dermed bidra til vektøkning, insulinresistens og betennelse i kroppen. Det kan også skape et falskt behov for søtsmak, som kan gjøre det vanskeligere å kutte ned på sukkerholdig mat og drikke. Det kan være lurt å heller fokusere på et variert og balansert kosthold med mye grønnsaker, frukt, fullkorn, belgfrukter, nøtter, frø, fisk og magert kjøtt.

 

Kunstig søtning er ikke et sunnere alternativ til sukker!

Kunstig søtning er altså ikke et sunnere alternativ til sukker, men heller et unødvendig tilsetningsstoff som kan ha uheldige konsekvenser. Det er bedre å venne seg til mindre søtsmak i maten, eller bruke naturlige kilder til sødme som også gir næring og antioksidanter. JustSweet som er et naturlig alternativ til sukker kan være et godt alternativ til den som må ha søtsmaken. 

Har matprodusenter et medansvar for skadevirkninger?

Det er et viktig etisk spørsmål om næringsmiddelprodusenter som bruker kunstig søtning har et medansvar for skadevirkningene som påføres konsumenten som spiser produktene. Noen kan argumentere for at næringsmiddelprodusenter har en etisk forpliktelse til å informere konsumentene om risikoen ved å konsumere kunstige søtningsmidler og å begrense bruken av dem for å beskytte forbrukernes helse.

Andre kan argumentere for at det er konsumentens ansvar å undersøke ingrediensene i produktene de kjøper og å ta ansvar for sin egen helse. Det er også viktig å huske på at kunstige søtningsmidler er regulert av myndigheter og organisasjoner som Food and Drug Administration (FDA), som har fastsatt godkjente daglige inntaksnivåer for kunstige søtningsmidler.

Likevel, hvis næringsmiddelprodusenter er klar over risikoen ved overforbruk av kunstige søtningsmidler og likevel velger å bruke dem i store mengder i sine produkter for å øke salget, kan det hevdes at de har et etisk medansvar for eventuelle skadevirkninger som kan påføres konsumentene.

Det er viktig at næringsmiddelprodusenter tar ansvar for å beskytte forbrukernes helse og at myndigheter og organisasjoner fortsetter å overvåke bruken av kunstige søtningsmidler og deres potensielle helseeffekter for å beskytte allmennheten.

Kilder/Referanser:

Englund-Ögge L., Brantsæter A.L., Haugen M., Sengpiel V., Khatibi A., Myhre R., Myking S., Meltzer H.M., Kacerovsky M., Nilsen R.M., Jacobsson B. (2012). Association between intake of artificially sweetened and sugar-sweetened beverages and preterm delivery: a large prospective cohort study. The American Journal of Clinical Nutrition 96(3): 552–559.

Azad M.B., Sharma A.K., de Souza R.J., Dolinsky V.W., Becker A.B., Mandhane P.J., Turvey S.E., Subbarao P

American Academy of Pediatrics. (2019). The Use and Misuse of Artificial Sweeteners. Pediatrics, 143(1), e20190848. https://doi.org/10.1542/peds.2019-0848

American Diabetes Association. (2021). Non-Nutritive Sweeteners. https://www.diabetes.org/nutrition/healthy-food-choices-made-easy/non-nutritive-sweeteners

American Dietetic Association. (2014). Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Use of Nutritive and Nonnutritive Sweeteners. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, 114(5), 735–742. https://doi.org/10.1016/j.jand.2014.02.001

Food and Drug Administration. (2018). Additional Information about High-Intensity Sweeteners Permitted for Use in Food in the United States. https://www.fda.gov/food/food-additives-petitions/additional-information-about-high-intensity-sweeteners-permitted-use-food-united-states

National Institute of Allergy and Infectious Diseases. (2021). Food Allergy. https://www.niaid.nih.gov/diseases-conditions/food-allergy

National Institute of Child Health and Human Development. (2020). Artificial Sweeteners and Pregnancy. https://www.nichd.nih.gov/health/topics/pregnancy/conditioninfo/artificial-sweeteners