Svovelheksafluorid (SF6) er en syntetisk gass som brukes i produksjon av vindturbiner som et avbruddsmiddel og en isolator. Det er også en svært potent klimagass som bidrar til klimaendringer ved å fange varme i atmosfæren. I dette avsnittet vil jeg forklare hvorfor SF6 brukes i vindturbiner og sammenligne det med karbondioksid (CO2) når det gjelder dets globale oppvarmingspotensial.

SF6 brukes i vindturbiner fordi den har utmerkede elektriske egenskaper som gjør at den kan avbryte høyspentstrømmer og forhindre kortslutninger. Den har også en høy dielektrisk styrke som gjør den i stand til å isolere bryteranlegget som styrer strømmen som genereres av turbinen. SF6 er ikke unikt for vindturbiner, men det brukes også i andre kraftapplikasjoner som overførings- og distribusjonsnettverk.

Ett kilo SF6 har samme effekt som 23 500 kilo CO₂

SF6 har imidlertid et svært høyt globalt oppvarmingspotensial (GWP) sammenlignet med CO₂. GWP er et mål på hvor mye varme en klimagass kan fange i atmosfæren over en gitt tidsperiode. Ifølge Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har SF6 en GWP på 23.500 over 100 år, noe som betyr at ett kilo SF6 har samme effekt som 23.500 kilo CO₂. Derimot har CO₂ en GWP på 1 over 100 år. Dette betyr at SF6 er mye mer potent enn CO₂ som drivhusgass.

Dessuten er SF6 meget stabil og har lang levetid i atmosfæren. Den kan vare i opptil 3200 år før den brytes ned. Dette betyr at når den først slippes ut i luften, vil den forbli der i lang tid og fortsette å varme opp planeten. CO₂ har derimot en kortere levetid på rundt 100 år. Noe av det absorberes av planter, hav og andre naturlige synker, mens noe av det fjernes ved kjemiske reaksjoner.

Bruken av SF6 i vindturbiner og andre kraftapplikasjoner har økt gjennom årene som følge av veksten i fornybar energi. Dette betyr imidlertid også at mer SF6 lekker ut i atmosfæren gjennom mekaniske feil, utstyrsdegradering eller vedlikeholdsaktiviteter. I følge en studie fra Vattenfall var lekkasjeutslippene fra Europas 100 000 vindturbiner rundt 900 kilo SF6 i løpet av de siste seks årene. Det tilsvarer 3.525 tonn CO₂ i året. Selv om dette er en liten brøkdel av utslippene som unngås av vindenergi, utgjør det fortsatt en betydelig miljøutfordring og den vil akkumuleres i atmosfæren i tusener av år.

Derfor er det viktig å redusere bruken av SF6 i vindturbiner og andre kraftapplikasjoner og finne alternative løsninger som er mindre skadelige for klimaet. Flere alternativer undersøkes og utvikles, som ren luft og nye kjemiske gassblandinger. Den europeiske union har også satt et mål om å redusere utslipp av fluorholdige gasser med to tredjedeler innen 2030, sammenlignet med 2010. Vindindustrien støtter denne innsatsen og er forpliktet til å fremme bruken av disse teknologiene.

Kildeliste:

: Wind energy and SF6 in perspective | WindEurope. (2019). Retrieved from https://windeurope.org/newsroom/news/wind-energy-and-sf6-in-perspective/
: Nikel, D. (2020). SF6: The Truths and Myths of this Greenhouse Gas – Norwegian SciTech News. Retrieved from https://norwegianscitechnews.com/2020/01/sf6-the-truths-and-myths-of-this-greenhouse-gas/
: Wind turbines contain the world’s most potent greenhouse gas, SF6 … (n.d.). Retrieved from https://bergensia.com/wind-turbines-contains-the-worlds-most-powerful-green-house-gas-sf6/