COVID-19-utbruddet har påvirket Kinas detaljhandelssektor i 1Q20

COVID-19-utbruddet – som nå er en pandemi – er en utfordring for mange produsenter og forhandlere som opererer i Kina. Effekten av COIVD-19 på detaljhandel har allerede gjenspeiles delvis i det kraftige fallet i detaljomsetningsveksten for januar og februar, noe som vanligvis er en blomstrende periode for konsumentvarer.

Samlet detaljomsetning av forbrukervarer falt med 20,5% nominelt de første to månedene av året, mens salget av catering falt med hele 43,1%. De fleste produktkategorier hadde en betydelig nedgang i salget, bortsett fra korn, olje, mat, drikkevarer og kinesiske/ vestlige medisiner.

Endringer i forbrukervanene på nettet midt i COVID-19-utbruddet åpner for spennende muligheter for online shopping og digital markedsføring. Produsenter, merkevareeiere og detaljister snur stadig mer av sin fokus mot nettet; spesielt sosiale nettverk og live-streaming ser ut til å bli uunnværlig for merkevarer og forhandlere hvis de skal opprettholde virksomheten i de tøffe tidene man går i møte.

I mellomtiden, økende etterspørsel etter fersk mat, dagligvarer og forbrukervarer gir enorme muligheter for e-handelsaktører og leverandører som leverer slike varer. Man tror at sykdomsutbruddet vil henge i ytterligere 2-3 måneder i Kina. Så vil forbruket gradvis gå tilbake til nivået før utbruddet.

Den kinesiske regjeringens målbevisste innsats for å støtte selskaper berørt av COVID-19-utbruddet vil bidra til å øke virksomhetenes selvtillit. Visse kategorier / sektorer, spesielt catering, offline underholdning og reisesektoren vil sannsynligvis se en raskere vekst eller rebound når forbrukere i økende grad får tilbake forbrukslysten.

Etterspørsel etter personlige hygieneprodukter, helseprodukter og kosttilskudd i tillegg til treningsrelaterte produkter og tjenester som sportsklær, trenere, bærbare treningsapparater, kondisjonstrening, etc. vil øke. God helse vil bli en av de mest verdifulle egenskapene i livet etter epidemien.

Vi antar at det som beskrives over vil være trender gjeldende for alle markeder som påvirkes av COVID-19 viruset og at det derfor, for sorze4 AS, vårt selskap, vil bli viktig å fokusere på de egenskaper som naturlig finnes i våre prebiotiske og sukkerfrie produkter.

Mye tyder på at etterspørselen vil kunne overstige vår produksjonskapasitet, men at dette vil stabilisere seg over tid når vi har fått tatt de investeringer som nå ligger på is i påvente av at stormen skal stilne av.

Markedsoversikt

I løpet av det siste kvartalet, har man i Kina hatt midlertidige butikknedleggelser og redusert arbeidstid. I kombinasjon med en massiv nedgang i offline kjøp når folk blir hjemme for å redusere spredningen av COVID-19-sykdommen.

Dette har gitt negative effekter for merkevarer og forhandlere som opererer i Kina.

Detaljsalg falt i januar – februar; noen produktkategorier er mer spenstige

Effekten av COIVD-19 på detaljhandel har allerede delvis gjenspeiles i det kraftige fallet i detaljomsetningsveksten for januar og februar perioden, som vanligvis er en blomstrende periode for forbruk. Total detaljomsetning av forbrukervarer falt med 20,5% årlig nominelt i årets to første måneder til 5,21 billioner yuan. Blant disse utgjorde catering salget 419,4 milliarder yuan, og falt med 43,1%

Nye muligheter for online shopping og digital markedsføring

Det totale detaljhandelssalget på nettet for varer og tjenester falt med 3,0% i januar / februar perioden. Online salg av varer hadde en økning på 3,0% og utgjorde 21,5%av det totale detaljhandelssalget av forbruksvarer.

I løpet av COVID-19-utbruddet, har online etterspørsel etter fersk mat, og dagligvarerøkt kraftig, noe som gir enorme muligheter for fersk mat på e-handelsplattformer.

Forbrukeres online handlevaner har også bidratt til den økt populariteten for digitale markedsføringsinitiativer live-streaming og WeChat. Mini-programmer markedsføring.

Da interaksjon ansikt til ansikt er begrenset i løpet av COIVD-19 utbruddet, har flere merkevarprodusenter og forhandlere benyttet seg av live-streaming for å få kontakt med kunder, eller til og med for å selge sine produkter.

Data fra markedskonsulentfirma O2O Consulting viste at totalt antall live-streamingsøkter som ble arrangert over hele Kina i februar økte 77,7% fra tidligere måneder til 805 000, mens antallet selgere som var «vert» for live-streaming-økter, nådde 246 000, en økning på 36,4% fra tidligere måneder.

Når vil detaljhandelen nå bunnen?

Den 12. mars kunngjorde Verdens helseorganisasjon at COVID-19-utbruddet har blitt en pandemi somvirus sprer seg raskt over hele verden. Ifølge professor Zhong Nanshan, leder for Kinas nasjonale helsekommisjonsteam som undersøker COVID-19-utbruddet, forventes den globale pandemien å være under kontroll innen juni hvis alle land mobiliserer innsats for å kjempe mot den.

Epidemisituasjonen i Kina er nå på et lavere nivå og COVID-19-utbruddet i landet har passert toppen og nye tilfeller i Hubei falt til et ensifret antall for første gang 12. mars.

Likevel tror man at utbruddet fortsatt vil vare ytterligere 2-3 måneder i Kina.

Veksten i detaljomsetningen for både andre og tredjekvartalet er forventes å forbli svakt.

I motsetning til virkningen av det SARS-utbruddet i 2002-03 hadde på utsalg i Kina, somviste en “V-formet” utvikling etter at epidemien nådde sitt høydepunkt i mars 2003, med vekst i detaljomsetningen betydelig fra 9,3% i mars til 4,3% i mai, før det raskt spratt tilbake til 8,3% i juni. For COVID-19 vil man sannsynligvis få en “U-formet” av flere årsaker.

For det første inntreffer COVID-19 en mer sårbar økonomi – som er preget av at veksten bremses, bla. pga. handelsspenningene med USA – mer enn under SARS-utbruddet i 2002-03.

Kinas BNP vokste med 6,1% i 2019, den laveste på 29 år. Derimot vokste Kinas økonomi i 2002 med 9,1%, dels drevet av rask økonomisk utvikling. Kinas forbrukermarked har også gjennomgått en transformasjon fra et høyt vekstmarked til et med moderat vekst.

Total salgsvekst vokste fra 11,8% i 2002 til toppen på 22,7% i 2008, og begynte så å bremse ned gradvis ned til 8,0% i 2019.

Tjenester og forbruk bidrar nå til nesten 60% til Kinasøkonomisk vekst, sammenlignet med 46,5% i 2002. Økonomien er derfor mer følsom for et fall i den innenlandske etterspørsel som følge av COVID-19-utbruddet og strenge kontrolltiltak fra regjeringen.

Det er vanskeligere å gjenopprette tapt omsetning av tjenester enn det er for industrien. Så er det slik at det nåværende markedslandskapet totalt forskjellig fra 2003 – e-handel var bare i den innledende fasen i SARS-perioden, og den har vokst til å bli relativt betydelig i 2020. Til en viss grad kan økningen i netthandel kompensere folks offline-shoppingaktiviteter. Folk kan kjøpe mye av det de behøver på nettet fra forskjellige nettkanaler som e-handelmarkedsplasser, WeChat, Mini-programmer, blant andre og alle med effektive systemer for distribusjon av varer til kundene.

Derfor er det lite sannsynlig at man vil se en kraftig økning i detaljomsetningen når epidemien er under kontroll ettersom folk allerede har handlet på nettet under COVID-19-utbruddet. Økt etterspørsel er mindre tydelig i dag enn det var i 2003 i SARS-perioden.

Noen synspunkter

Fra det man har observert så langt, sammen med erfaring fra SARS, er at det tydelig at forbrukernes skjønn vil avgjøre hvilke som blir de hardest rammede sektorene under og etter COVID-19-utbruddet.

Man antar at visse forbrukerdrevne sektorer, spesielt servering av mat og drikke, reiseliv og turisme, hotell og rekreasjon, klær, kosmetikk, luksus og offline-underholdningen vil lide mest på grunn av enorm nedgang i etterspørsel fra forbrukere.

Reiselivet vil også rammes på grunn av reisebegrensninger til og fra forskjellige regioner. På den annen side noen produktkategorier som fersk mat og spesielt helse- og personlig hygieneprodukter, vil få økt etterspørselen midt under sykdommens utbrudd.

Man regner med at det vil ta minst 2-3 måneder etter utbrudd før epidemien gradvis flater ut. Da vil forbruket gradvis gå tilbake til nivået man hadde før utbruddet.

Regjeringens målbevisste innsats for å støtte selskaper berørt avCOVID-19-utbruddet vil i Norge, som det gjorde i Kina, bidra til å styrke forbrukernes tillit.

Følgende kategorier / sektorer vil sannsynligvis se en raskere vekst eller rebound når forbrukere i økende grad slipper løs kjøpelysten:

Catering, offline underholdning og reisesektoren;
som er blitt rammet verst av COIVD-19-utbruddet mens folk oppholder seg hjemme og opprettholder en sosial distanse.

Når epidemien er under kontroll, forventer man at flertallet av forbrukerne gradvis vil gjenoppta og kjøpe tjenester i disse kategoriene. Man vil gjenoppta sosiale aktiviteter med venner og familiemedlemmer – å spise ute, se på film, gå på fotballkamper, reise osv.

Det kan imidlertid ta lengre tid for turisme i fjernere, mer eksotiske strøk å gjenopprette normalen ettersom COVID-19 påvirker mange land. En utenriks reiseboom kan man kanskje ikke forvente før de siste månedene av året. Det vil da gå begge veier. Både til og fra Norge.
Omsetning av klær og kosmetikk;
vil sannsynligvis også øke raskt. Disse kategoriene er først og fremst kvinnedrevet. Kvinners forbruksmønster er nå en viktig driver for vekst i detaljhandel; og når man gjenopptar de dagligdagse aktiviteter, ut-frekvens, sammen med “leppestift-effekten” i, vil etterspørselen etter klær og kosmetikk gradvis øke.
Helse- og hygienebransjer
forventes å ha sterk vekst, ettersom god helse kan bli en av livets mest verdifulle egenskaper etter epidemien. Etterspørsel etter personlige hygieneprodukter, helseprodukter og kosttilskudd samt fitness-relaterte produkter og tjenester, sportsklær, trenere, treningsapparat, kondisjonstrening, etc. vil sannsynligvis øke markant.

Under en karantene vil store deler av befolkningen gå i en depresjon, og mange avreagerer med å innta mer mat, noe som igjen fører til at man så snart depresjonen er over vil ønske å gå ned i vekt. For vektøkning er en naturlig konsekvens av overspising.

I perioden etter COVID-19 kan forbrukere bli mer tilbøyelige til å kjøpe fra produsenter og forhandlere har økt aktivitet i forhold til samfunnsansvar under kriseperioden. Selskaper som å gir donasjoner og hjelper personer som er rammet av sykdommen.

Forsyningskjeden for noen utenlandskproduserte merkevarer kan forstyrres på grunn av COVID-19-utbruddet. Dette kan gi muligheter for nasjonale merkevarer med fleksible forsyningskjeder.

På den annen side har COVID-19-utbruddet også fått forbrukerne til å prøve nye shoppingkanaler, ny digitale underholdning, eller nye tjenester som å ta i bruk ny online programvare / apper på grunn av å jobben eller noe så fornuftig som å studere hjemmefra mens man er permittert. Dette vil kunne skape nye muligheter for leverandører og forhandlere i forskjellige bransjer.

Detaljhandel og netthandel

Merkevareprodusenter fokuserer på online shopping under COVID-19-utbruddet;

E-handel får drivkraft under COVID-19-utbruddet har mange offline merkevarerprodusenter og forhandlere benyttet seg av online shopping for å opprettholde sin virksomhet.

Å sette opp nettbutikker på ledende e-handelsplattformer eller plattformer for sosial handel er et populært alternativ.

Live-streaming blir et uunnværlig salgs- og markedsføringsverktøy for merkevarer og detaljister for å opprettholde virksomheten under COVID-19 utbruddet. I løpet av utbruddet vil mange forhandlere tatt ibruk live-streaming-verktøy som en måte å få kontakt med kundene.

Aktører innen netthandel, de som driver salgskanalene, tilbyr økonomisk støtte til merkevareprodusenter og forhandlere

For å avlaste kontantstrømbelastningen for selgere som lider tap på grunn av COVID-19-utbruddet, har de store e-handelplattformene innført redusert serviceavgift eller gitt tilskudd til selgere, mens andre har tilbudt rentefrie, eller lav-rentelån til forhandlerne.

Butikklogistikk

“Kontaktløs levering” vokser i popularitet. I løpet av det siste kvartalet har noen logistikkaktører gått sammen med detaljister og utbedret innsatsen for å tilby “kontaktløslevering og distribuerte autonome kjøretøyer eller droner for å levere bestillinger i et forsøk på å forhindre spredning av COVID-19 gjennom kontakt mellom mennesker.

Restauranter som tilbyr takeaway-service, tar i bruk en “kontaktløs levering strategi» for å unngå direkte kontakt mellom ansatte og kunder. For sikkerhetshensyn kan kunder be den som leverer om å legge pakken eller maten på bestemte steder som f.eks. på dørstokken, slik at den kan hentes der. Autonome kjøretøy og droner har også blitt brukt.

Varehus og kjøpesentre

En undersøkelse utført av eiendomskonsulent Colliers International fant at 65% av kjøpesentrene i Kina fikk et omsetningstap på 85%.

Den siste uken i februar har stadig flere varehus og kjøpesentre i Kina gjenopptattnormal drift, om enn med redusert omsetning.

Mange sentereiere tilbød minst 15 dager leie gratis for leietakerne. Mange kjøpesenteroperatører har pga. krisen måttet legge mange fremtidige planer på vent.

Operatører intensiverer online-satsningen for å dempe virkningene

For å opprettholde virksomheten, må varehus og kjøpesentre akselerere den pågående diversifiseringen av salgskanaler, inkludert å gå online.

Hvordan vil markedet være i Norge, i forhold til Kina?

Å si at Norge har et godt distribusjonssystem for E-handel vil være en overdrivelse. Distribusjonskanalene domineres av Posten/Bring og NordPost. Ingen av disse er spesielt egnet til distribusjon av ferskvarer.

Under en pandemi, eller en epidemi ville nok de fleste norske byer være stor nok for lokal distribusjon av ferskvare. En distributør ville kunne oppnå tilfredsstillende omsetning, men utfordringen vil vel da være at man i Norge hverken har system, eller kultur for å opprettholde en slik handelskanal når man ikke er rammet av epidemier.

Det finnes selvsagt diverse «matkasseløsninger», men disse er kanskje ikke veldig egnet for forbrukere utenfor de største byene.

Hva skjer etter Covid-19?

For vår del, sorze4 AS, vil vi snart starte markedsføring av våre produkter som er i «kategorien», sunnere, slankere, bedre helse.

Du vil kanskje ikke finne dem i norske butikker, da norske kjeder, hvis man får lov å si det, er litt gammelmodige, ikke veldig åpne for nye produkter, og vi kan vel si at vi blir mer overrasket om de står først i køen, enn om de står sist.

Det finnes selvsagt unntak, men systemene er rigide og det tar uforholdsmessig lang tid å selge inn et produkt i en norsk kjede.

Så lenge vi har leveringskapasitet vil selvsagt norske kjeder være velkomne til å ytre sine ønsker, og vi vil selvsagt strekke oss langt, men da innen rimelighetens grenser.